Aktiv kvardag.: Tyssebotnen på Osterøy sommaren 2010

Søndag 11. juli 2010 var det storfint besøk ved kaien på Tysse. Redningsskøyte og andre vakre blankpussa og nymalte båtar hadde tatt turen inn i fjorden. Osterøy er "min barndoms grønne øy" og at her er vakkert må vel alle sjå. Det er trist at huset familien min og eg budde i, ikkje finst lenger, men ellers står mykje av dei gamle husa her nede rundt kaien nett slik dei gjorde då me budde der frå 1956 til 1965.

BLADRIK GREIN av Haldis Moren Vesaas.

Eit nytt hjarte - er det så rart? Det får vi da rett som det er! Det får vi kvar gong vi møter ein som vi rett får kjær. Da brest det fram i vår bringe under hans varme ord eit hjarte til , som er berre for han og vil han alt godt på jord.

Slik veks vi med hjarte som greiner med blad kvar vår, meir indereleg fast til livsens tre for kvart eit nytt som vi får. Det svid til mergen når eitt av dei blir i utide rykt frå si kvist. Eg veit ikkje kva for eit av mine eg nødig ville ha mist.-

Å jo, dette leande, store, som gløder for deg, venn, må losne sist!

KOM OFTERE KOM

Noen dager er så små at de bare har plass til det jeg ikke har og ikke kan ikke rakk og aldri fikk.
De lar meg snuble blindt i en tilfeldighet og kunne bannord bare sjømenn vet, lille tilfeldighet.

Så får jeg øye på skyene som seiler på himmelen ser mitt eget speilbilde i vrimmelen kjenne befrielse i å være et blad på et tre som vinden får leke med.

Noen netter er så små at alt de har plass til er den jeg ikke er og aldri lyktes med å bli. Alle sjansene jeg har ødelagt ikke turte ta og det jeg aldri fikk sagt som jeg burde.

Den store hansken som kommer ned og løfter haken opp kom oftere kom så jeg kan se livet er mye klokere enn oss.

La meg få øye på skyene som seiler på himmelen se mitt eget ansikt i vrimmelen kjenne befrielse i å være et blad på et tre som vinden får leke med.

Anne Grethe Peus

Ved Gjætlebekken av Arne Garborg

Dette diktet har eg vore glad i, i mange år. Eg likar spesielt godt når Lynni Treekrem syng det med tone som er laga av Kjetil Bjørnstad.

lar so smått, og glitrar i soli med mjuke bår'. Å, her vil eg kvile, kvile'.

Du tiklande bekk,
du siklande bekk,
her gjeng du so glad i den ljose lid.
Med klunk og med klukk,
med song og med sukk,
med sus og med dus,
gjennom lauvbygt hus,
med underlegt svall og med svæving blid.
Å, her vil eg drøyme, drøyme'.

Du vildrande bekk,
du sildrande bekk,
kva tenkte du alt på din lange veg?
Gjenom aude rom?
mellom buske og blom?
Når i jord du smatt,
når du fann deg att?
Tru nokon du såg so eismal som eg.
Å, her vil eg gløyme, gløyme'.

Se meg av Bjørn Eidsvåg.

Jeg har full kontroll

takler det meste

jeg har sverd og skjold

kan sloss mot de fleste

Jeg er flink i forsvar

ekspert i høflighet

jeg er en utadvendt kar

som vet en del om ensomhet.

Se meg, hør meg

kom inn til meg og rør meg -

kjære hør meg

Det er en meg herinne

som famler rundt i blinde

trå forsiktig inn og led meg

trøst meg, gled meg - men fremfor alt: Se meg.

Jeg er alltid beredt

har alltid ryggen klar

og jeg røyker tett

står sjelden uten svar

Jeg er sliten og lei

av å late som om

men jeg klarer meg

jeg gir - sjøl om jeg er tom.

Se meg, hør meg

kom inn til meg og rør meg -

kjære hør meg

Det er en meg herinne

som famler rundt i blinde

trå forsiktig inn og led meg

trøst meg, gled meg - men fremfor alt: Se meg.

NÅR DAGEN ROPER av Anne Grethe Preus.

Som din dag er skal din styrke være
hvisket en stemme til meg fra en gammeldags bok
Og jeg tenkte først på strenge dager
som tar meg i nakken og gjør meg klok
Men bakom tanker om strev og vilje
er veien brolagt med mildere ord

Når dagen roper skal du
svare med samme stemme
danse med vinden og kjempe med uværet
like stolt som et stort gammelt tre

Hvis du bruker alle dine krefter
når dagen er villig og synger din sang
Kan du snuble blindt i fortauskanten
før den virkelige reisen går igang
Av og til er alt som det bør være
og alt bør få være som det er

Når dagen roper skal du
svare med samme stemme
leke med vinden og slåss mot uværet
være mild eller sta som en fjellvegg
kald varm rå raus lur lat
og leken som bølgene

Når dagen roper
skal jeg komme

Aktiv kvardag.

17.7.10

Tyssebotnen på Osterøy sommaren 2010

Ingen kommentarer:

Dikt av Helge Torvund

Dikt av Olav H. Hauge